9. mar, 2015

Chiron/Sol I Fiskene

Solen har gått forbi chiron (vår sårede healer) og månen legger seg inntil den nordlige måneknuten i  Vekten i opposisjon til Mars.

 

Det ligger an til heftige emosjonelle dager for mange. De fleste av oss har blitt påført et dypt sår i livet, og når solen går forbi chiron, kan ruren bli revet opp og smerten oppleves på nytt. «Ikke nå igjen». Det virker ikke som om sårene noen gang vil gro og vi kan bli overmannet av trang til å forlate situasjonen. Men hold ut for Chiron er også vår sårede healer som kan gi lindring ved å tenke annerledes på situasjonen. Flukt inn i rus, mat, film,spill eller trening kan være en måte å unngå å ta innover seg den sorgen  eller savnet man så godt beskytter. For å slippe fri eller lege sårene kan man forsøke å tilgi seg selv og andre, akseptere sin fortid og møte fremtiden lastet med all den erfaringen vi har høstet.

 

Det er vanskelig å finne kjærlighet uten å våge å være ekte og nær. Men vi vet også at det gjør oss særdeles sårbar. Våger vi å leve livet i kjærlighet til andre i visshet om at den lykken vi kjenner også er kimen til sorgen? Vi har valgmuligheter. Å leve med utsiden mot mennesker eller ta mot til oss å vise både ytter og innersiden.

 

Det ytre er som permen på en bok, et tykt ugjennomtrengende skall (likegyldig,tøff,hard) som gir deg overskriften og lite annet, men som fungerer bra som beskyttelse. På innsiden ligger det lag på lag med tynne blad, sider med ord fra sjelen, kapitler med livets opp og nedturer. Når vi tør å åpne boken og vise fram alle sidene, kan andre få et mere riktig bilde av hvem vi er. Vi tar selvfølgelig en sjanse på at noen slettes ikke liker innholdet, men de som liker det de leser kan bli våre mest trofaste tilhengere.

 

De neste sidene kan fylles med fantastiske eventyr, eller bli ødelagt av sorgtunge tårer? Faktum er at vi vet ikke noe om fremtiden, vi må bare ta en sjanse i tillit til livet. Vi kan enten safe og leve livet helt greit, eller våge litt mer der kjærlighet og sorg går hånd i hånd.

 

Sigvart Dagsland har skrevet en nydelig låt : Sangen om gleden

 

"Du som ber om dager uten sorg,
du som sanke lyst og glede,
for å holde smerten nede,
du som jage etter vind.

 

Du som tror du vokser uten tap
Du som aldri tar en sjanse
Men må holde kver en skanse
Mens din livslyst tørke inn

Alt som kan gi en glede har en spire til et savn.

 

La solen seile over himmelen
Slik er alltid natta med
Om glede da må vike plass for sorg
Er begge frukt av samma store tre

 

Du som vil ha nærhet uten sår
Du som stenger alle dører
Når en skarpe kant berører
Dine lengslers ømme hud
Lykken kan du bare finne der hvor smerten gror"