22. des, 2015

Steinbukken

Kl. 05.48 gikk solen inn i steinbukkens tegn og markerer vintersolhverv. I naturen er vi nå på det kaldeste og karrigste og det representerer i grunnen også steinbukkens essens som tilsier at overlevelse krever disiplin og nøysomhet. Steinbukkens arketype representerer også den delen av oss som liker det stabile, tradisjonelle og jordnære i livet. Når rammene er på plass, regler følges og tradisjoner holdes ved like, har man det bra.

Saturn hersker over Steinbukkens arketype, og her følger en fin artikkel som omhandler vintersolverv og jul, skrevet av Guiliano Zorza.

www.giuliano.no/290285558

God fornøyelse :-) LIV <3

Julefeiring og dets betydning.

Vintersolverv og julefeiring er to store og viktige begivenheter som er knyttet til vinteren. Astrologisk har begge begivenheter en sterk tilknytning til Saturn, Solen, og Steinbukken.

I det gamle Roma, fra 17. til 24.desember, feiret man ”Saturnali” for å ære landbruksguden Saturn. Denne feiringen kjennetegnet en fredsperiode hvor deltagerne utvekslet gaver, og hvor både fattige og rike kunne spise praktfulle festmåltider sammen. Under feiringen var det tillatt å gjøre alt det som vanligvis ikke var tillatt å gjøre: slaver kunne gjøre narr av sine eiere, tjenere ble servert av sinne herrer, og alle kunne drive med hasardspill.

Det ble feiret tilbakekomsten av gullalderen, perioden da Guden Saturn hersket. En periode hvor mennesker levde lykkelig, uten fattigdom og sykdom, uten krig og hvor jordgrøden var i overflod. Statuen av Saturn ble utstilt under hele feiringen, i håp om at Guden skulle komme tilbake og starte en ny gullalder.

Den esoteriske tradisjonen overholder i våre dager også, den folkelige betydning av ”Saturnali”. Sommersolverv blir faktisk sett på som en spesiell dag hvor det er tillatt å be om det umulige, og hvor det er gunstig å realisere et viktig ønske. Vintersolverv er selvfølgelig sterkt knyttet til sommersolverv fordi vintersolverv er assosiert med døden og med gjenfødsel (frøet må dø til seg selv for å produsere planten) mens fruktene blir først synlig ved sommersolverv.

Keiseren Aureliano bestemte i slutten av 200-tallet at på den 25.desember skulle feires Solens seier. Grunnen for at Solen skulle feires om vinteren istedenfor sommeren er å finne i den esoteriske betydning av begivenheten: 25.desember kommer noen få dager etter vintersolverv, altså når dagene begynner å bli lengre og nettene kortere. Man kan se på det som lysets seier over mørket, begynnelsen av renselsen som den guddommelig essensen operere på materie.

Den dualistiske naturen som Steinbukken symboliserer blir allegorisk representert som en geit med fiskehale. Det hentyder til livets dobbelte streben mot avgrunnen (vann) og høyden (fjell). Disse to retninger symboliserer dessuten i hindulæren de involutive og evolutive muligheter, tilbakekomst eller bortgang fra ”gjenfødslernes hjul”(dyrekretsen).

Her i Norge er ordet ”Jul” det opprinnelige navnet på den nordgermanskehedenske midtvinterfest, da folk drakk juleøl og ofret til gudene for å sikre et godt kommende år. Akkurat som i det gamle Roma var feiringen forbundet med jordbruket og skulle være en fest ved slutten av arbeidsåret. Etter innføringen av kristendommen i Norge ble julen en fest til minne om Kristi fødsel. Det gikk lenge før kirken innførte denne festen, og da Jesu fødselsdag er ukjent, ble julen i begynnelsen feiret til forskjellige tider. Først omkring midten av 300-tallet ble 25.desember den vanlige festdagen i Roma. 

©Giuliano Zorza