6. feb, 2014

Hvorfor virker healing?

18 september 2012 av Christian Paaske

I den senere tid har NRK lagt breisiden til og skapt et inntrykk av at healing ikke virker. Gjennom programmet Folkeopplysningen har de vitenskapelige brillene blitt satt på nesen og ulike former for alternativ behandling er blitt gått nærmere etter i sømmene. Fraværet av dokumenterte effekter er nedslående og det er lett å sitte igjen med et inntrykk av at all alternativ behandling er virkningsløst, og i den grad det har en effekt skyldes det placeboeffekten

Hvem lurer hvem?
Når placebo-effekten, altså pasientens egen tro på behandlingen, kan være så mye som over 30 prosent er det i seg selv en svært effektiv form for medisin. Istedenfor å vifte dette vekk med et nonsjalant armslag bør denne form for grensprengende behandling studeres mer inngående. Placebo-effekten begrenser seg nemlig ikke bare til alternativ behandling og eksentriske medisinmenn i Afrika, men er minst like viktig i etablert medisin. Der spares det på ingen måte på magien med sterke symboler, fryktinngytende ritualer, mystisk språkbruk og et hvitkledd hierarki av medisinmenn med en urokkelig tro på fortreffeligheten av egen behandling.

 

Dette på tross av at over 4000 mennesker dør årlig av feilbehandling ved norske sykehus, godt over ti ganger mer enn i trafikken. Det er likevel dette medisinske systemet som har tilkjempet seg størst tillit i befolkningen, etter en lang historisk aggressiv kamp mot utryddelse av sine konkurrenter, hekser, healere, kloke koner, jordmødre og andre representanter for folkemedisin. Vitenskapelige studier har faktisk dokumentert at moderne medisin er en epidemi som skaper flere sykdommer enn den helbreder, og totalt sett og over lenger tid er et medisinsk system med negativ effekt på folkehelsen. Fenomenet kalles iaktrogenese og er beskrevet i Ivan Illich klassiske sosiologiske studie Medisinsk Nemesis fra 1975. Han viser blant annet også til to historiske tilfeller av legestreik, og i begge tilfellene sank dødeligheten.

 

Det gjorde også dødeligheten på Dr. Semmelweis fødeklinikk i midten av det 1800 tallet. Den gangen barselfeber tok livet av en tredjedel av fødende barn og kvinner ved Europas sykehus. Dr. Semmelweis ble ignorert, motarbeidet, latterliggjort og kastet i fengsel, og først 30 år etter hans tragiske død ble hygiene anerkjent. Bortsett fra at han hadde en for enkel løsning på et så alvorlig problem, er han et monument over faglig arroganse og med ingen garantier for at denne historien ikke kan gjenta seg i dag.

 

En følsom debatt
Motstanden mot alternativ behandling har dype røtter og når folkemedisinen i form av alternativ medisin nå stikker hodet fram igjen, er ryggmargrefleksen fra legehold aggressiv skadedyrsbekjempelse som om man har fått rotter i huset. Ikke alle reaksjonene er like veloverveide og rasjonelle i sin tilnærming fordi dette vekker sterke følelser.

 

Sunn skepsis og empirisk vitenskap er bra, og vi trenger denne form for kritisk blikk på en voksende bransje hvor mye er ute av kontroll, med en lav terskel for å bli terapeut, dårlig organisert fagmiljø og få mekanismer for kvalitetssikring. Ved å hente fram de aller største kanonene og skyte dette fenomenet i filler slik NRK nå prøver seg på er ikke veien å gå for å lære noe nytt. Det er kun egnet til å befeste en egne forestillinger og sementere en nærmest fundamentalistisk tro på vitenskap og en mekanistisk og materialistisk virkelighetsoppfatning som i dag er kulturens bærende mytologi og moderne samfunnsreligion. Det folk flest tror på.

 

Mirakler skjer
I tilfellet healing, bør man heller stille spørsmålet om hvorfor healing virker? Realitetene er nemlig at det finnes tusenvis av tilfeller av personer som er blitt kurert på mirakuløst vis gjennom ulike former for healing, håndspåleggelse og bønn. Dette kan bare ikke ignoreres, og her snakker vi om blinde som har fått synet tilbake, uhelbredelige syke som reiser seg fra dødsleiet, kreft som forsvinner, deformerte ryggsøyler som rettes opp, knuste og brukne bein som gror og en lang rekke andre tilfeller. Dette er enkeltstående episoder, og bare fordi vitenskapen sorterer dette som anekdotiske tilfeller betyr ikke det at dette ikke eksisterer. Mirakler skjer kanskje bare i ett av tusen tilfeller, og hvorfor det skjer vet vi ikke. Mirakler følger garantert også naturlover, men lover vi enda ikke kjenner til. Derfor kan ikke denne form for behandling inngå i et vitenskapelig  studium som forventer at en behandling skal være reproduserbar, og hvis bare de samme prosedyrene følges så skjer det samme mirakelet. Det blir for naivt, så mekanisk er ikke verden.

 

Alternativ behandling og healing fortjener et kritisk søkelys, men lyskasteren må ikke være så kraftig at den blender fullstendig for innsikt i hva som kan være genuin ny kunnskap og nye veier til helbredelse og bedre helse.