9. mar, 2016

Chiron

Fin artikkel skrevet av Sol With Jonassen

Mitt hjerte har alltid hatt en spesiell plass til Chiron. Myten om Chiron, halvt mann, halvt hest, et symbol på en livsform som er halvveis til Gudene og fremdeles i kontakt med naturen.

En halvgud som det kalles. Litt slik vi tenker vi må være når livet lokker oss til å spille helter. Å være en helt er å forsøke å være som gudene. En helt har overvunnet sin egen frykt og kan hjelpe andre til å overvinne sin. En helt kan bære andre over bekken når de ikke kan gå selv. En helt kan glemme seg selv og gjøre det som er det riktige for helheten.

Chiron Kentaur sin jobb var å lære opp mennesker til å bli helter.

Han var en helt selv. Avvist fra fødselsen, dro han seg selv opp til fjellet og traff sin mentor Apollon. Fred i sinnet, tilgivelse i hjertet, visdom og innsikt. Kentauren Chiron fikk dermed styr på sin dyriske del og ble slik en lærer.

Men så var det skjebnens ironi da. To vordende, kranglevorne helter som begge skulle vinne fikk vår kjære Kentaur til å tro at han, som var så klok og vis, skulle klare å megle. Han undervurderte idiotien til guttebassene og endte opp med å få en pil dyppet i den giftige Hydras blod skutt rett inn i sin egen hofte.

Han ble skadet for livet.

Selv om vi er helter, er vi ikke uovervinnelige. Vi er sårbare. Og vi kan feile i vår tro på at "jeg tåler jo alt" Det er mange som har brent seg på den og måtte gjøre som Chiron måtte. Betale med smerte.

Han tok det som en helt da. Fant nye måter å heale på. Aksepterte den ydmykende sannhet at hadde han trodde at han kunne stoppe det. At han hadde den type respekt og innflytelse.

Aggresjonen var visst større enn respekten.

Han fant sin forsoning. Og den som finner forsoning med sitt sår, aksepterer og healer det. Han måtte gå tilbake til å forstå sine begrensninger. Slik ble det udødelige Kentauren gitt velsignelse fra Gudene og han fikk slippe å leve i kroppen og steg opp til stjernene.

Idag er Solen og kysser på Chiron. Lyset hilser på Såret. Vær god med deg om du har en sårbar dag. Dette er en fin dag for å forløse kreativitet fastlåst i sår.