Primstaven

Til alle tider har mennesker hatt behov for å telle dagene, eller holde orden på tiden i forhold til viktige arbeidsoppgaver og livsrytmer. Sol, måne og stjerner har vært de faste holdepunktene som dannet grunnlaget for å dele året inn i måneder og dagen inn i arbeidsøkter. Det har vært forskjellige måter å telle dagene på: Brekke stykker av en grein, slå knuter på et snøre og skjære hakk i en trestokk.

I Gulatingsloven var det lovfestet at bud om messe skulle bringes fra gård til gård. Presten skar et kors på en budstikke som ble sendt rundt. Dette var tungvint, og etterhvert kom primstaven i bruk som messekalender.

Middelalderens primstaver eller messestaver er en videreutvikling av slike enkle metoder for å ordne årstidene og kirkens høytidsdager på. Man leser om bruken av primstaver så langt tilbake som på 1200-tallet. I Norge er det bevart mange primstaver fra 1600-1700 tallet. De er i hovedsak like og tar utgangspunkt i kirkens høytider, men de forskjellige arbeidsoppgavene og varslene kan variere fra sted til sted. Primstaven ble brukt fram til midten av 1800 tallet.

Formålet med primstaven var å holde orden på helligdagene og kirkens messer, årstidenes arbeidsoppgaver og værvarsler.

Kilde: Jul - tradisjoner og forberedelser

Den første Santa Claus

Julen er den tid på året da vi feirer at Jesusbarnet ble født. Kirken er pyntet med levende lys under festgudstjenesten. Julebukker går fra hus til hus og synger julesanger. Folk kysser hverandre under mistelteinen og ønsker god jul. I hjemmene henger vi opp granbar og pynter juletreet med glitter og lys. Vi har deilig julemat, vi har knallbonbon, papirhatter, og vi finner på en mengde leker. Og så kommer det mest spennende - vi gir hverandre gaver, akkurat som hyrdene og kongene kom med gaver til det nyfødte barnet i Betlehem for nesten to tusen år siden.

De hollandske barna behøver ikke å vente til julekvelden før de får gavene sine. Den 6. desember, som er St. Nicholas-dagen, får de besøk av en snill, gammel mann med langt, hvitt skjegg. Han er kledd som en biskop med lang, rød kappe og mitra på hodet, og i hånden har han en hyrdestav. Han kommer fra Spania med seilskute. Mange barn tar på seg de fine nasjonaldraktene sine og tar imot ham i Amsterdam.

St. Nicholas rir på en hvit hest, og besøker alle hus. Først spør han foreldrene om barna der har vært snille. En av hans tjenere skriver ned svaret i en bok. Den kvelden fyller barna sine tresko eller vanlige sko med gulrøtter til hesten hans. De setter dem ved siden av den store komfyren i kjøkkenet, eller i vinduskarmen. Neste morgen ser de snille barna at gulrøttene er borte, og skoene fylt av gotter og små gaver. De som ikke har vært snille, finner bare kvister som de skal rises med!

Den første St. Nicholas var biskop for over tusen år siden. En gang reddet han livet til flere barn. Dessuten var han meget from, og så ble han alle barns beskytter og helgen.

St. Nicholas besøker barn i andre land også. Da hollenderne slo seg ned i Amerika for tre hundre år siden, tok de med seg tradisjonen med St. Nicholas, eller Santa Klaus, som de kaller ham. Siden fikk han navnet Santa Claus i Amerika og alle steder hvor de snakker engelsk. I Amerika forsvant den hvite hesten hans - nå kommer han susende i en slede som trekkes av reinsdyr.

Fjøsnissen

Fjøsnissen har hatt mange navn opp gjennom tidene. Han ble kalt både gardvord, haugkall og tunkall for eksempel. I Tyskland ble han kalt Kobold, mens britene kalte ham brownie eller hobgoblin.

Hos oss så fjøsnissen ut omlag som på bildet ovenfor og hans store oppgave var å passe på folka og dyra på gården. Han så til at det var trivsel og lykke på gården. Nissen var også i besittelse av magiske evner trodde mange.Derfor ble han ansett som en viktig person på gården og en måtte stelle godt med ham.Som et resultat av denne overtroen er skikken med å sette ut grøt til nissen på låven julekvelden, oppstått. I våre dager bruker mange små fjøsnisser til å pynte med i heimen til jul.

Julebukk

Julen er den tiden da vi besøker venner og slektninger, og alle er snille med hverandre og gir hverandre gaver.I mange land går barna fra hus til hus, synger julesanger og ønsker alle en god jul. Gardinene trekkes ikke for, så lyset fra vinduene hilser veifarende og gjester velkommen.

I Mexico kler folk seg ut og toger rundt på besøk fra hus til hus til minne om Maria og Josef som måtte gå fra sted til sted og ikke fikk herberge i Betlehem.

I Tyskland og Østerrike går barna rundt siste torsdag før jul og lager så mye bråk de kan med bjeller, fløyter og trommer. Noen har på seg uhyggelige masker og flyr etter folk. Dette gjorde de fordi en i gamle dager trodde at de mørke vinternettene var fulle av onde ånder, demoner og troll. All larmen og de fæle maskene skulle skremme de onde åndene bort.
Julekvelden ringer kirkeklokkene til midnattsgudstjeneste. I de snødekkede fjellandsbyene flakker lysene over snøen langs hele fjellsiden når folk går til kirke i fakkellys.
Om kvelden den 6. januar kler barna seg ut som de hellige tre konger. De bærer en stjerne på en stake, og vandrer omkring mens de synger julesanger. Stjernesangene finnes i flere europeiske land.

I England kaller de som regel stjernebarna for "wassail"-sangere fordi de pleide hilse med ordet "wassail", som betyr "god helse". De blir bedt inn i husene og får kaker og varme drikker av en wassail-bolle. En av disse drikkene ble kalt lammeull, og var laget av krydret øl med stekte epler.

I dag får julebukkene vanligvis penger, som de gir til veldedige formål. Men den gangen de fleste arbeidet på gårdene, hadde de mindre inntekt om vinteren, og familiene var ofte sultne og frøs. Når de gikk julebukk til de som var mer velstående, ble de både varme og mette, og kunne samtidig ønske gårdeieren god jul. Ett sted i Tyskland stikker sangerne en høygaffel inn gjennom døren, og på tinnene ble det satt fast mat som de kunne ta med seg hjem.

 

Julegaver

Mye av det som ble produert av mat og drikke og nyttegjenstander i førjulstida, var gaver man delte med hverandre i høytidsdagene etter gjenytelsesprinsippet. Overalt var det vanlig skikk og bruk å gi til de trengende ved juletider. Vederlaget var lykke og velsignelse for en selv.Også julegaver i mer vanlig forstand hørte med i det gamle selvbergingssystemet, og hadde praktiskte husholdningsoppgaver å ivareta. Tjenerne fikk ofte endel av lønna si i bruksting, mat og drikke på julekvelden. Det var hensiktsmessig med en utskifting av klær før vintren satte inn for alvor, og det var landsskikk at alle i huset skulle ha minst ett nytt plagg til jul.

Fra slutten av forrige århundre skjedde det en drastisk omlegging av disse gaveskikkene etter innflytelse fra byene,der pengehusholdningen stod sterkere og kjøpepresanger var vanlige.

I romersk keisertid var det nyttårsgaver man gav hverandre. Etterhvert som kirken fikk overført gaveskikker til Jesu fødslesdag 25 desember, ble det også skapt en kristen julegavetradisjon. Nyttårsgaver gikk her i landet av bruk tidlig på 1800 tallet.

Kilde: Jul i Norge - gamle og nye tradisjoner..

Juletreet

Skikken med å pynte juletre er omtrent fem hundre år gammel. Vi vet at det første treet ble pyntet i Tyskland en gang på slutten av 1500-tallet. Derfra spredde skikken seg videre i Europa. Til Danmark kom skikken i 1808. På Holsteinborg slott pyntet de et tre med epler og kaker og papirblomster. Familien Lehman i København hadde sitt tre klart i København tre år etter. Da sa folk: "Har dere hørt at de har satt fyr på et grantre midt i stua i første etasje i Kongensgate?" Alle skulle se det merkelige treet, og de aller ivrigste satte opp stiger for å kunne titte inn av vinduene!

Juletreet kom til Norge i 1822. En familie i hovedstaden hadde venner og bekjente i Danmark og Tyskland og lærte skikken å kjenne der. Og så tok det ikke så mange år før storbønder, prester og andre "fine folk" tok etter. Noen syntes riktignok at det var "synd" å trekke et vanlig grantre inn i stua og stase det til. Det tok oppmerksomheten bort fra julens egentlige budskap, mente de. Men fra 1915 regner vi med at juletre er vanlig i norske hjem.

Juletreet skal tradisjonelt være et eviggrønt tre. Det skal symbolisere "Det evige liv". Oftest bruker vi gran eller furu som juletre. Men etter som skikken bredte seg i landet vårt, kunne man se mange løsninger for å skaffe juletre. På steder der det var vanskelig å få fatt i gran eller furu, brukte folk einer eller kvister av løvtrær. Det fortelles at noen til og med pyntet sengestolpen eller sopelimen som juletre.

Tidligere hogde mange familier treet selv i dagene før jul. Nå blir nok de fleste trærne kjøpt på torget, på bensinstasjonen eller på supermarkedet. Uansett pyntes treet med like stor glede og omhu i dag som tidligere.

Juletrepynt
Til å begynne med var juletrepynten hjemmelaget også her i landet. Det var kaker og kurver med rosiner og nøtter, samt epler og selvsagt vokslys. Siden kom "kjøpepynten" som ga flere variasjoner. Likevel pyntes de fleste norske juletrær etter faste tradisjoner.

Stjernen
står øverst i toppen. Den skal minne om stjernen som skinte over stallen i Betlehem for to tusen år siden. Tidligere var stjernene laget av sølvpapir eller sølvglitter. Nå er de av plast, og det er elektrisk lys i dem. De første elektriske juletrelysene ble laget i Amerika allerede i 1892, men det varte nesten femti år før slike ble vanlige i norske stuer.

Lysene
på treet er den pynten vi legger merke til etter stjerna. Dan Lindholm har skrevet legenden om "Julens lysbærende tre". Her forteller han om fikentreet, oljetreet og grana som dro til Betlehem, til Jesusbarnets krybbe. Fikentreet og oljetreet ga frukter og olje, og de gjorde narr av grantreet som ikke hadde noen gave å bære fram. "Kan jeg være til noen nytte, så gir jeg meg selv," sa grana. "Fra nå av skal du bære lys for Barnet," sa Maria, og så festet hun et vokslys på greinene til treet. Og slik ble grana julens lysbærende tre. Lysene skal minne om Jesus som er "verdens lys".

Juletrefoten
skulle tradisjonelt ha form som et kors for å minne om Jesu død på korset. Den ble laget av tre. I dag har vi juletrefot laget av plast eller metall, men det hender at korsformen er beholdt.

Lenkene
skal minne menneskene i verden om må vise solidaritet og samhold. Ingen lenker er sterkere enn det svakeste leddet. Slik er det også for jordens mennesker. Lenkene spenner om hele juletreet og viser også at julens evangelium er for alle.

Kulene
symboliserer jordkloden vår. De senere år har enkelte hevdet at sammenlikningen er svært reell, jordkloden er like sårbar som de skjøre glasskulene vi pynter treet med.

Flaggene
vi bruker er for det meste norske flagg. Juletreet ble tradisjon samtidig med at Norge ble en selvstendig nasjon. Kanskje var det kjekt å se nasjonens symbol på treet. I dag hender det at man ser juletrær med lenker med mange nasjonalflagg i. Da kan flaggene minne om å vise omtanke for alle mennesker.

Kurvene
har form som hjerter. De skal minne om Jesu kjærlighet til menneskene. Kurvene skal inneholde noe godt, akkurat som krybben en gang gjorde.
Det hevdes at den første julekurven ble laget av H.C. Andersen. Kan hende var det ikke H.C. Andersen selv som oppfant kunsten, kan hende hadde han sett slike kurver på en av reisene sine. Det vet vi ikke. Men vi vet at han var flink til å lage ting med saks og papir, og han laget et julehjerte som gave til Mathilde Ørsted i 1860-årene. Det hjertet kan du se i H.C. Andersens hus i Odense den dag i dag.

Kurver kan flettes på mange måter og av mange materialer. Vi viser den enkleste måten å flette papir på.